Gårsdagen spilte han igjen og da for U21 laget og ble kåret til banens beste.
Selv et tap mot Liverpool kunne ikke skyggelegge spillerens egenskaper vi fikk sett på noen
få minutter i Portsmouth: Tempoet, fintene, evnen til å komme seg forbi en haug obstruerende føtter.
Det manglet bare mål og det kunne det fort ha blitt et par av.
Men det som gledet mest er kroppsspråket som lyser glede av å få spille i drakten.
Han spilte i utgangspunktet venstrekant med Tom Watson sentralt og en annen lovende ungdom som spiss.
Men samhandlingen mellom Wilson Isidor og Trey Ogunsuyi satt og var der fra avspark og det er bra for
framtiden til sistnevnte også.
Vi har mer å glede oss til framover fra franskmannen som virket som han allerede har funnet sitt nye hjem hos oss.
Legg igjen en kommentar