Tony Mowbray valgte å skryte av motstanderen etter utlikning på verst tenkelig måte. Men var det tilfeldig?
I den første delen av 1. omgang var gjestene best og spesielt farlige på vår høyreside ble angrep etter angrep rullet opp av den tidligere Wycombespilleren Mehmeti som ikke lot seg stoppe enten det var Hume eller en av midtbanespillerne våre som var på ham.
Tilfeldig? Neppe.
Trai Hume har vist seg velfungerende offensivt og har greidd seg brukbart bakover de gangene han ikke har måttet halse tilbake fra angrep.
Men mot Bristol så det ut som Nigel Pearson hadde sett et svakt punkt i forsvaret vårt da det ble doblet med spillere på venstrekanten slik at Hume fikk en utakknemlig oppgave to mot en. Roberts, Amad og Neil var ofte til hjelp, men ikke alltid og da ble det farlig i spill mot oss.
Vi hadde et betydelig ballinnehav mer enn bortelaget selv om de kom mer med etter ledelsen vår med 30 minutter igjen å spille.
Og det hjalp å få inn O’Nien på midtbanen da han er langt bedre defensivt enn Michut.
Selve straffesituasjonen var så som så. Bevisst eller bare klønete og uhell fra Hume? Det får vi aldri vite. Men ikke tilfeldig at det ble angrepet på vår høyre side. Alese er sterkere defensivt enn Hume og Cirkin enda bedre enn begge i det defensive så ut med Clarke og inn med Cirkin mot slutten var et godt trekk for å stenge igjen angrep på den siden.
Skjønt av og til kan angrep være det beste forsvar.
Og med livsfarlige Roberts og Clarke ut ble det en invitt for Bristol City å hive inn sine farligste angrepsspillere i Weimann og Nahki Wells innpå mot slutten når det skulle angripes.
Har vi et bedre alternativ på høyre back enn Hume? Av de friske er O’Nien et godt alternativ og når the stiffs er klare vil sikkert Huggins og Gooch prøve å erobre plassen.
Legg igjen en kommentar