Det er mye som føles som evighetshjul, som går og går. Fotball og interesse for Sunderland blir mye det samme. Alltid en kamp, alltid noe som skjer.
For de som ikke har fått det med seg så skal våre nok en gang ut og reise i siste del av oktober når Carabao cups neste runde skal spilles. Turen går til vest London og Loftus Road med dronningparkens voktere som motstander.
Stort sett bare Premier League lag med igjen når kampen om en kvartfinale står foran en og bare et ubereknelig QPR som motstander.
Fotballen på nivået over er om mulig enda mer preget av holding, nedsparking og andre fysiske aktiviteter som får en til å tenke mer på rugby. Så spørs det om det er det som venter våre i hovedstaden.
Kampen i Wigan fikk vist at vi har mange gode fotballspillere. Våre var klasser over hjemmelagets og trioen som fikk lov til å imponere mest spilte seg garantert inn i planene våre for neste kamp hjemme mot Bolton:
Nial Huggins var stor på høyreback og med på det meste i det offensive. Alex Pritchard var om mulig enda mer imponerende og om ikke han får starte istedet for Gooch lørdag så kan en begynne å stille spørsmål ved head coachen.
Nathan Broadhead fikk vist hvorfor Everton enda har ham under kontrakt.Bevegelig og umulig å få has på for hjemmelagets stadig mer frustrerte forsvarere.
Leon Dajaku fikk også vist seg fram og med mer spilletid på U23 vil han garantert fortjene spill på A-laget.
Vår glemte spiss Andy O’Brien vet vi hva kan og han skuffet heller ikke.
Om du ikke har sett fra kampen er det verd å gjøre det. bare å følge linken under: https://www.safc.com/news/team-news/2021/september/wigan-athletic-cc/highlights-vs-wigan-athletic
Kampene kommer i ett kjør og er et sant eveighetshjulp. Det gjør ikke noe så lenge det går bra og vi har to vinnbare kamper i september som kan få en til å glemme de siste ti minuttene mot Feetwood.
Legg igjen en kommentar