Som personer var de veldig forskjellige, men de fikk det til sammen i Sunderland.
Hvem husker ikke Niall Quinns uttalelse om at ” I learnt my trade at Arsenal”, så noen ord om tiden i Manchester City før han avsluttet med ” but Sunderland got under my skinn”.
Som spiller var den høyreiste iren veldig populær i de klubbene han spilte for, men det var tydelig at oppholdet hos oss betød mest for ham. Så mye at han fikk samlet en gruppe rike irske finansmenn til å kjøpe klubben etter nedrykket i 2006. Han fikk to roller. Både som styreleder og manager der den siste ble byttet ut etter fire tap innledningsvis.
Inn kom villmannen Roy Keane og fikk laget opp igjen til Premier League på første forsøk. Der holdt han laget til han etter noen år kom på kant med den nye eieren og trakk seg fra jobben. Hans tid som manager var preget av stadig nye spillerkjøp og friske uttalelser, men Niall Quinn skryter av Keanes innsats og har uttalt at han ikke bare endret kulturen i garderoben blant spillerne, men innbyggerne i Sunderland også gjorde han noe med.
I spillergruppen fikk han inn en vinnermentalitet etter en sesong de sto igjen med nedrykk etter til da laveste poeng samlet i toppdivisjonen.
13 av spillerne som var med på nedrykket fikk en manager som var helt fersk, i sin første jobb etter en strålende spillerkarriere. Med seg hadde han en enorm sult etter å gjøre det bra og den innstillingen fikk han over på spillerne selv om metodene langt fra var tradisjonelle med utskjelling, kasting av gjenstander i garderoben i pauser som noe av det som har lekket ut om villmannens motivasjonsmetoder.
Og det fungerte og han var nok ellers som han er i dag som ekspert i Sky Sports med veldig tydelige analyser. For etter at han forlot Ipswich i 2011 er det ikke blitt flere managerroller på ham selv om tilbudene har vært der.
Litt annerledes enn Tony Mowbray, men like fullt med bare ros å få for tiden hos oss selv om han aldri flyttet til Sunderland, bare pendlet mellom Manchester og Wearside.
Legg igjen en kommentar