16.mars
Det uunngåelige har skjedd i og med at Gustavo Poyet har fått sparken. Det ble med 18 måneder som ansvarlig for Sunderland i Premier League der han for alltid vil bli husket for «the Greatest Escape», for ligacupfinalen i fjor og for bare seire mot Newcastle. Men han har ikke greidd å bygge på det gode som var fra forrige sesong og det måtte gå som det gikk når han heller ikke greier å ta ut et lag som er villig til å blø for drakten.
Det er manglende framgang styret trekker fram ved avskjedigelsen mens det for supporterne nok er blitt for mye eplekjekkhet fra manageren i det siste.
Spesielt benyttelsen av Bridcutt har vært omdiskutert og om han ikke var vår dårligste mot Aston Villa var det ikke mye hjelp å få fra ham for våre midtstoppere som ble avkledd på 3 av 4 Villascoringer.
Flere er nevnt som etterfølgere der Dick Advocaat nevnes sammen med Sam Alladyce som har hatt en kort spillerkarriere hos oss også. Neil Lennon i Bolton kan også være et godt valg mens Harry Redknapp, Glenn Hoddle og Mick McCarthy også dras fram.
Med kveldsmørket kom alle tegnene som peker i retning Dick Advocaat. Han trakk seg som landslagstrener for Serbia i november og før det har 67 åringen hatt en imponerende rekke med gode resultater i jobbene sine som manager både i hjemlandet Nederland, i Skottland og i Russland.
Etter kommende helgs kamp borte mot West Ham er det spillefri en helg før det braker løs med lokalderby mot Newcastle så kanskje vi nok en gang opplever Kevin Ball som caretaker kommende helg ?
Det er ting som tyder på at det vil bli en midlertidig ansettelse fram til sommeren for utgangen av denne sesongen kan fort bli nedrykk og da må en del kabaler legges på nytt.
Korrekt avgjørelse av Ellis Short å sparke Gus, skulle bare ønske han gjorde det litt før.
Håpet at Gustavo skulle fortsatte med samme spillermønster han gjorde forrige sesong, men jeg fikk følelsen av etter 0 – 8 mot Southampton gjorde at Poyet mistet grepet med garderoben og spillernes tillit.
Han prøvde å eksperimentere med formasjoner som ikke funket og brukte ikke spillernes styrke på riktig sted.
Når han brukte alle unnskyldninger i boka etter hvert tap, så var det lett å se at han ikke visste hva han skulle gjøre.
Sånt ser spillerne og slikt smitter spesielt fort i Sunderland garderoben.
Stygt å si dette men det trengs å renoveres i laget igjen, ut med gammelt kjøtt og inn med nytt blod som gjerne er ungt og som er sultent på å vise seg fram.
Det skjer noe spesielt med moralen til spillerne våre når vi møter store lag,
for da spiller de ganske bra til tider.
Men når vi møter middels eller mindre gode lag som er ranket under oss, så skjer det noe i hodene på Sunderland, de senker skuldrene, løper mindre, mister fokus, motivasjonen og bevegelse er ikke til stede. Hvorfor????
Jeg tror det er mot sånne lag at vi må bruke unge spillere, ikke bare en 1 ung spiller men 2-3 stykker. Det må vises at ingen på laget er faste og at plassene må fortjenes. Poyet gjorde aldri dette, ikke en gang.
Mange spillere spilte uke etter uke uten å gjøre en god kamp. Det er mange spillere å ta men Bridcut er stjerne eksempel på dette.
Få inn Michael Laudrup som erstatter er mitt største ønske akkurat nå.
Hvis Big Sam får jobben håper jeg f**** vi rykker ned, slikt at han ikke får jobben permanent.
Vi får be om at det finnes et lys på stadionen i Sundeland i år også.
Vi må ikke glemme at spillerne også er en stor grunn til at Sunderland sparker manageren hvert år.
Enig i siste setning. Gus ofres i et forsøk på å snu en dårlig trend for Sunderland, og jeg er slett ikke sikker på at det er en ny manager som skal til for å snu denne trenden. Laget har en periode nå vært forfulgt av hendelser som ligger utenfor hans kontroll.
Da Gus tok over laget i oktober 2013 så hadde laget kun klart å karret til seg et poeng på 7 kamper ! Sunderland var den desiderte tabelljumboen i PL på dette tidspunktet. Med dette utgangspunktet så greide han å bygge opp et lag som tok ledelsen mot Man City i ligacupfinalen i fjor og som berget plassen i Premier League på mirakuløst vist. Blant annet ved å være det eneste laget som slo Chelsea på deres hjemmebane i 2014.
Han bygget opp et lag med spillere som tidvis briljerte og som det var en fryd å se på. Vi hadde Ki som regjerte midtbanen, sammen med Adam Johnsen. Vi hadde Borini på topp som jobbet hardt og scoret mange mål, vi hadde frispark foten til Seb Larsen kanskje den beste i PL ?
Og sist men ikke minst de hadde en enorm vilje til ikke å gi opp selv om det så aldri mørkt ut. Det var dette som gjorde at Sunderland ble mitt favorittlag. Kampen som smeltet mitt hjerte var mot Cardiff vinteren i 2014.
Sunderland lå da helt på bunnen av tabellen i PL, og på tampen av kampen lå de under 2-0 mot Cardiff. Dog gav de seg ikke, men presset på og kjørte laget opp i angrep gang på gang. Fletcher fikk til slutt inn et mål og vi gikk over på overtid. Cardiff sin eksentriske Malaysiske eier dro dressbuksa gått over navlen og tok seieren på forskudd i det han forlot arenaen. Men Sunderland fortsatte sitt heroiske spill og rødhårete Coleback satte da inn utligningsmålet på overtid. Det var en fryd å se på og et lag med en spirit helt etter mitt hjerte.
Dessverre så var mannskapet og spiriten ikke den samme i kampen mot Aston Villa på lørdag som var.
Vi har bare delvis de gamle heltene tilbake, og spesielt bortfallet av fjorårets toppscorer Adam Johnsen setter laget kreftig tilbake. Det blir ikke det samme å sette utpå Graham som har til gode å score mål for Sunderland i PL.
Det ser mørkt ut for Sunderland framover og med nåværende mannskap uten Adam Johnson og en offensiv Giaccherini på banen så spørs det om det er en ny manager som skal til for at laget berger plassen. Noen må da i tilfelle stå fram og ta ansvar på banen på en annen måte en vi har sett så langt….