Laguttaket mot Gillingham viser forskjellen mellom Neil og Johnson som managere.
Der Johnson satset på ungdom har Neil gått for erfaring.
I mål er det bare to unge å velge mellom, men framover på banen ser vi Neils grep tydelig.
Batth fortrukket i midtforsvaret framfor en Doyle som ikke en gang var på benken. Mens Doyle har sublime ferdigheter og fart er Batth en traust, god, gammeldags midtstoppertype uten fart, men med mye luftstyrke og gode valg når det gjelder plassering.
Evans på midten løper og løper og sentrer på det trygge. Lite smartness eller genialitet, men en en kan stole på. Må han så tar han en for laget også
med hensynsløs tacklingsiver som kanskje gir frispark i England, men garantert kort i Norge.
Alternativene ville vært Matete med samme spillestil, men som har mer å bidra med offensivt. Eller Dan Neil som er god både defensivt og briljant offensivt.
På få minutter fikk så Embleton vist sin kvalitet med den avgjørende pasningen til seiersmålet.
Så hvorfor Pritchard og Evans når alternativene har så mye mer å gi offensivt mot et lag som legger seg bakpå, plasserer bussen om en vil, og lar motstander få drive med five-a-side fram til der det er tettere enn i en polkø 16. mai. Tettere med forsvarsspillere.
Valgene blir merkeligere når Neil kan fortelle at denne uken har en trent på dette med tålmodighet når en angriper lag som er tilbake med alt som kan krype og gå.
I slike kamper burde en spilt med to spisser for å gi mer rom for Stewart og målet kom da vi hadde to spisser på banen.
Kantene og sidebackene gjorde sitt offensivt og Gooch viste seg som et bedre valg enn Winchester i går. Men det kan være greitt å ha dybde i spillergruppen, noe motstanderne ikke hadde. De hadde ikke full kvote med reserver med og det sier sitt at andre har andre utfordringer.
Nå står en viktig kamp mot Oxford for tur, borte. En ekkel motstander med en uredd manager også kjent for sine sleivete kommentarer. Han vil nok få høre om at ” Our gardenshed is greater than this” av besøkende Sunderlandsupporte.
Neil leser nok ikke dette, men han forstår nok hvilke valg han må gjøre.
Hvor lenge kan han spille på det trauste og sikre og når vil han slippe vår uslepne diamant Dan Neil til igjen? Både han og Embleton har egenskaper som kan avgjøre mens Evans mer og mer ser ut som en vannbærer!
Legg igjen en kommentar