Lee Johnson har fått lyset rettet mot seg etter fadesen i Wales der første bortetap for sesongen ble registrert.
Rotasjon blant utespillerne i en sesong der kampene kommer tett er nok et virkemiddel som kan brukes som forklaring for utespillere som skiftes/hviles.
Men hvor lenge skal en se på åpenbart feile lagoppsett uten å gjøre noe?
På keeperplass har Burge sett ut som den minst fomlende og Matthews som den mest håpløse. Det er ikke første kampen der han er matchavgjørende for motstanderne for Shrewsburytapet kan en lett legge skylden på keeper.
1-1 målet gjør han ingenting for å hindre. Blir stående istedet for å rykke ut og bokse ut. Han kan dessuten takke assistentdommeren for ikke å ha sluppet inn et tredje mål der han på samme måten forblir passiv.
Patterson er tredjevalget og har greidd seg bra når han har fått sjansen.
Uansett er det Lee Johnsons ansvar å ta ut det beste laget og på det har Matthews ingenting å gjøre.
Problemområde nr.2 er venstreback. Mange var positive da 19 år unge Vokins ble signert på lån fra Southampton. Men han er ingen venstreback, han er en venstrekant. Forsvarsspill har han enda ikke lært seg og det er ikke tilfeldig når våre motstandere angriper på vår venstreside. McFadzean er på samme måte en venstrekant og ikke venstreback og gjenstand for motstanderlagenes taktikk om å angripe på vår venstreside.
Så lenge førstevalget er skadet er det bedre å bruke en forsvarsspiller på venstreback enten det er Flanagan eller McLaughlin eller Sanderson som alle tre har forsvarsvibber i kroppen.
Klarer ikke Lee Johnson å finne ut av dette er det ikke lenge han får styre butikken.
Noe rett skal han ha. Wyke får det til, McGeady har spilt bra og kantspillet er godt dekket inn av gode alternativer.
Å bruke Leadbitter når O’Nien er klar er imidlertid ufattbart og nok en grunn til å lure på hva tankegangen er.
Skal vi tippe ny headcoach inn med eierskifte?
Legg igjen en kommentar