12.mai
Verdens Gang har hatt en flott artikkel om en som rører oss alle. Supporterklubben ble spurt og artikkelen under er med et par spørsmål til til oss.
Kreftsyke Bradley samler England
Bradley Lowery (5) elsker fotball, elsker Sunderland, og er nærmest blitt selve symbolet på kampen mot kreft i England.
Av Yngve Gjerde
Det lille Bradley Lowery har opplevd på sine fem år, er mer enn mange kan vise til gjennom et helt liv. Samtidig som han kjemper en heltemodig kamp mot en sjelden kreftsykdom, triller han ball med Premier League-stjerner og er maskot på Englands landskamper.
Dette er historien om gutten som har samlet fotballmiljøet.
«Nevroblastom»
Bradley kommer fra Blackhall Colliery, en liten by, ikke langt fra Hartlepool i Nord-England. Han lider av den sjeldne kreftsykdommen nevroblastom, en form av kreft som oftest rammer barn. Han fikk diagnosen 7. januar 2013 etter at en svulst ble oppdaget, like over hans venstre nyre.
Da diagnosen ble gitt, fikk Bradley en 50/50-sjanse for å overleve, og etter en to år lang kamp vant han over sykdommen. De neste 18 månedene fikk han være en normal gutt som koste seg. Så returnerte kreften.
– Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk denne lille krigeren er. Det var fantastisk å tilbringe tid med Bradley og hans familie. Jeg ber for deg. Fortsett å kjempe. Vi elsker deg, har Sunderland-spiller Vito Mannone skrevet på Instagram.
I juli 2016 fikk Bradley et tilbakefall. Familien samlet inn 700 000 pund gjennom veldedighet, donasjoner og andre inntektskilder for å få behandling av en spesialist i USA, men til ingen nytte. Legene informerte familien om at kreften var uhelbredelig, og at videre behandling ville gå én av to veier: I beste fall forlenge levetiden. I verste fall, ta livet av ham.
Familien reiste aldri til USA.
5-åringen ble i stedet en pioner for en spesialbehandling ved Newcastles Royal Victoria Infirmary. En relativt fersk behandling, som kombinerer cellegift med antistoffer.
Defoes bestevenn
I mars 2017 tok England imot Litauen til VM-kvalifisering på Wembley. Jermain Defoe var tilbake i troppen, og selv om Joe Hart var kaptein, fikk Defoe lede nasjonen ut, sammen med lille Bradley. Før kamp sto Defoe med armene rundt ham, mens Bradley smilte fra øre til øre. England-spillerne og Bradley mottok enorm jubel. Det var høyt. Bradley måtte holde seg for ørene.
Defoe gjorde Bradleys dag komplett, da han scoret Englands første mål i det som til slutt endte med seier 2–0.
29 år skiller dem. Aldersforskjellen til tross, de to er bestevenner, og ifølge kreftpasientens familie har de to et spesielt bånd. Sunderland-supporteren Bradley har Defoe som forbilde og favorittspiller.
– Han er et helt utrolig barn. Folk snakker om hva jeg har tilført ham, men han har tilført meg mer. Han har forandret meg som person, har Defoe uttalt til BBC.
I slutten av mars var Bradley igjen tilbake i sykehussengen. Han skulle få besøk av bestevenn Defoe, men følte seg så dårlig at han valgte å avlyse. Han var knust, men avlyste fordi han ikke ville at Defoe skulle se ham slik:
Blek, sliten. Syk.
Sunderland-spissen har tidligere uttalt at han har med seg Bradley i tankene når han spiller. Og det ser ut til å hjelpe. Selv om det ble nedrykk for Defoe og Sunderland, har den engelske spissen scoret 15 mål denne sesongen.
– Hele familien går gjennom en fryktelig traume. Ingen av oss som har barn kan tenke oss noe verre enn at barnet blir alvorlig syk. Det er også fantastisk å se hvordan spillere og klubber har tatt vare på ham, sier Premier League-kommentator, Kasper Wikestad, til VG.
Maskoten
I en tid hvor England har vært preget av «Brexit», og i en tid hvor fotballens status beveger seg stadig bort fra å være en folkekjær idrett til å bli en industri og en forretning, har Bradley samlet nasjonen med sin kjærlighet for spillet. Fotballsupportere diskuterer, krangler og kjemper mot hverandre.
Men Bradleys kamp for livet samler supportere fra alle kanter.
Etter å ha vært Sunderlands maskot mot Everton på Goodison Park, mottok han en donasjon på 200 000 pund fra Everton, i tillegg til en signert trøye. Supporterne på Evertons hjemmebane dedikerte også det femte minuttet av kampen til å hylle gutten.
«There’s only one Bradley Lowery» sang de, og et banner med teksten «We’re with you, Bradley» gikk på rundgang på stadion.
– Det har vært fantastisk. Jeg fikk møte Jermain Defoe som er min favoritt, og alle sa navnet mitt. Takk til alle sammen, sa Bradley Lowery, ifølge BBC, etter å ha vært maskot mot Everton.
I desember 2016 var han maskot for Sunderland da de møtte Chelsea. Han fikk varme opp med både Sunderland og Chelseas stjernespillere. Fem minutter ut i kampen holdt fansen ett minutts applaus for Bradley.
I oppvarmingen scoret han et mål, til ellevill jubel fra begge lags supportere.
Spillere, media og fans startet en kampanje på sosiale medier for at Bradley skulle vinne månedens mål. Det gjorde han. Prisen ble delt med Manchester Uniteds Henrikh Mkhitaryan.
Til jul mottok han over 250 000 julekort med lykkønskninger fra over hele verden. Lykkønskninger fra England. Afrika. Australia. Brasil.
I april gikk Bradley og Jermain Defoe nok en gang hånd ut på Stadium of Light, da Manchester United var på besøk. Og nok en gang sang begge lags supportere for Bradley etter fem minutter. Han skulle også være æresgjest i oppgjøret mellom Hull og Sunderland, men måtte avlyse. Han var for syk.
Likevel har han vært maskot på flere kamper i Premier League enn fullvoksne fotballspillere har spilt kamper der.
Kjemper videre
Bradley har blitt benyttet i så mange anledninger, og vært så mye omtalt i media at han har blitt et slags symbol på kreftsaken i England.
– Han har samlet innbyggerne i nordøst i England. Det er trist for ham, og hans uhelbredelige sykdom. Vi følger med ham, og føler med både ham og familien hans. Dessverre ser det ut som tiden er i ferd med å renne ut for han, sier Stein Håkon Nes, leder for Sunderland Supporter Club Scandinavian Branch, til VG.
– Bradleys kamp mot kreften har fått ekstremt mye oppmerksomhet. Har du noen tanker om hvordan han har samlet supportere?
At en får kreft er ikke originalt. De fleste familier opplever å bli rammet av sykdommen.
I Bradley Lowerys tilfelle har det samlet innbyggerne i nord øst England og den lille gutten er benyttet i så mange anledninger av flere at han på mange måter er blitt et symbol for kreftsaken.
Trist for ham og hans uhelbredelige sykdom. Flott for saken om å bekjempe kreft.
– Bradleys kamp har blitt et slags symbol på å ikke gi opp. Hvordan tror du det påvirker en klubb som Sunderland som kjemper mot nedrykk?
Det hadde vært å håpe, men laget er der det er fordi det ikke fortjener bedre. Manageren kan diskuteres, eierens passivitet eller mangel på støtte til sin foretrukne kandidat de siste 5 årene når trener er sparket og ny skal inn.
Så har vi også skadesituasjonen og at David Moyes kom seint inn som manager.
Jeg tror ikke det har hatt noen betydning da Sunderland de siste årene har vært vant med å kjempe for å overleve.
– Har dere i Sunderlands skandinaviske supporterklubb noe sterkt forhold til unggutten?
Nei, men vi følger med ham og føler med ham og hans familie selv om tiden er i ferd med å renne ut for ham, dessverre.
Kreften har spredd seg til beina hans nå. Foreldrene til Bradley har en egen blogg hvor de oppdaterer om situasjonen. Legene har økt mediseringsdosen, men det ser ikke bra ut.
– Jeg spør meg selv, hvorfor oss? Hvorfor Bradley? Hvorfor hvilket som helst uskyld barn, hver eneste dag? spør Gemma Lowery, Bradleys mor og fortsetter:
– Det er så trist, og det er så urettferdig. Jeg er ikke klar for dette.
Bradley kommer til å kjempe videre, og hele fotballverden kommer til å følge kampen hans. Han og hans familie er ikke alene.
Det vet Bradley.
Ekstern lenke: Dersom du ønsker å bidra til Bradleys kamp mot nevroblastom-sykdommen, kan du gjør det her.
Legg igjen en kommentar