Som ung i det profesjonelle akademisystemet møtte Ross motgang nok til å gi opp fotballen, men det gjorde han ikke. Han valgte å stå på videre for å vise seg selv og omgivelsene at han hadde det i seg å skulle lykkes. Veien videre ble til en historie om tålmodighet, tro på seg selv og egne ferdigheter og ikke minst stå-på evnen til ikke å gi opp.
Belønningen har han fått de siste 18 månedene der framgangen har vært meteorisk og at det nå ser ut til at ingenting lenger er umulig for ham.
I mars var det et øyeblikk for ham som betød mye for ham. Manageren den gang,Alex Neil, hadde bedt ham gjøre seg klar for en telefon fra landslagssjef Steve Clarke om spill for det skotske landslaget.
Veien med strev og motgang som førte karrieren videre til Ardeer Thistle, Albion Rovers og den skotske Championship tittee, hat-trick foran 40,000 på Stadium of Light var verd det så mye at han kontaktet foreldrene om hva som var i vente. Foreldre som hadde støttet ham hele veien.
Målene han hadde nådd hadde han hatt hele tiden og litt etter litt fikk han oppnådd de selv om innkalling til landslaget var det største på så kort tid.
At han skulle være en av 20 av en skotsk befolkning på mellom 5 og 6 millioner til å bli kalt opp gjorde ham veldig stolt og ikke minst klar for enda mer.
Skader gjorde starten hos oss tre, men mot slutten av det første halvåret begynte det å løsne med mål og spill i en sesong som ellers var skuffende for klubben.
I hans første fulle sesong for våre tok det hele helt av og fort. Beundringen førte blant annet til kallenavn som the Loch Ness monster og sammenlikninger med Didier Drogba og seinere Haaland.
Takken tilbake til supporterne er å skryte av de for den selvsikkerheten beundringen av ham gir når han hører tilropene, tilnavnene og til og med sangen om han etter tonene til en Belinda Carlisle hit.
Kampene mot Sheffield Wednesday om en Wembley finale holder han høyt. Både fordi han scoret et viktig mål, men også på grunn av den fantastiske stemningen.
At det kunne bli bedre var artikkelforfatteren øyenvitne til ringside da hans mål på Wembley skapte dilerium for over 50000 Sunderlandsupportere da han satte 2-0 målet etter å ha brent en stor sjanse rett før.
Og takken han fikk av supportere da han ble tatt av banen rett før kampslutt i en kamp som våre hadde vunnet så ellevilt, ble møtte med ovasjoner av takk mot den høyreiste og hurtige skotten der han vandret bak mål mot resten av laget i sin halve æresrunde med sekundene tikkende mot seier og opprykk.
Skaden han fikk i starten av denne sesongen etter fem mål på de første syv kampene har ikke lagt noen demper for det videre for ham når han nå gjør seg klar for Millwall kampen kommende lørdag. Rehabiliteringen og treningen har gått greitt både på the Academy og Light og den siste uken i Dubai.
Skaden i høst har fått ham til mye prat med Tony Mowbray som han har stor respekt for både som person og det han ønsker å få til med laget. Både han og manageren er klare på at Premier League er et mål, et mål å teste seg mot de beste. Og sammen med en vidunderlig spillegruppe har han troen på at det kan skje igjen.
Legg igjen en kommentar