På tide å titte litt på manageren?

Jack Ross intervjues og på sitt innfule skotsk pludrer han i vei om ledelse og valg av spillere. Det begynte ikke så bra med å få spisser på plass, men med Wyke og Watmore i rehabilitering ble det mange nødløsninger i en divisjon der spillerne er høyere, villere og mer uvørne enn i sivilisert kamp som mange av våre har vært vant med. En kulturforskjell støttet av 3. rangs dommere med hang for å markere seg på feil vis i flere kamper.

Men det finnes dyktighet også både blant managere, spillere og dommere på nivå 3 og det viste seg tidlig at denne sesongen ikke ville bli noen dans på roser.
For med Sunderland som motstander ble det plutselig viktig å vise seg og gi alt både fra motspillere og motstandersupportere i så stor grad at publikumsrekordene stort sett har røket, blitt tangert eller er helt i toppsjiktet av hva motstanderne har opplevd.

Oppgaven med å lede våre falt på Jack Ross skuldre inn i dette ragnarokket. Har han greidd seg bra?
Og hvorfor har vi ikke greidd å avgjøre flere kamper til vår fordel. For rekken av uavgjorte er på 14 og det er ligaens høyeste.

På keeperplass har Jon McLaughlin stor tillit og vært et scoop. Høyrebackplassen har vært utfordrende med skader på de tiltenkt denne. Love og Matthews har imidlertid fått en solid konkurrent i O’Nien som har imponert på en plass han kun hadde spilt på på dataspill før han debuterte som en glimrende nødløsning for våre her!

Ut fra draktnummerne var nok Ozturk og Loovens tiltenkt midtstopperplassene, men det viste seg tidlig at begge disse hadde sine begrensninger. Baldwin og Flanagan ble etter hvert samkjørte og det beste vi hadde sentralt bak. Men så var det utfordringene med motstanderne som stort sett har større spillere enn våre og det ble problematisk i noen kamper. Inn med Dunne som har fått spille på bekostning av den ene av disse. Først var Flanagan ute og nå Baldwin mens lånet fra Burnley får spille selv om ikke alt har vært like bra fra den kanten heller.

På venstreback ble Reece James hentet inn og han har sin styrke defensivt mens Oviedo har sin styrke offensivt. I bakhand har vi ungdommen Hume som nok ville ha blitt satset på om han hadde unngått skader.

Jack Ross har stort sett lykkes med sine defensive valg.

På midtbanen var det ikke mye igjen etter nedrykket. I McGeady har vi utvilsomt den beste spilleren på dette nivået. Gooch jobber og står på, men har sine begrensninger. Det samme kan sies om Power mens McGeouch har fått for få sjanser sentralt på midten.Cattermole er også glimrende å ha på dette nivået mens den hjemvendte sønn Leadbitter viser at også han er for god for dette nivået.
Honeyman er en propell.
At Morgan er kommet inn er en styrke da han er en langt bedre lagspiller enn Gooch.

Ross har ikke alltid truffet med sammensetningen av midtbanen og hatt tendenser til å skulle ri på et resultat og blitt straffet for det ved flere anledninger.

Watmore, Wyke og Grigg er de som sloss om spissplass. Etter at Maja forsvant ser vi at Grigg er en langt bedre lagspiller enn hans forgjenger, men det er på spissplass eller angrepsformasjonene der Ross har mest å hente. Grigg aleine kan bli for tøft mens Watmore greier å løpe og stresse motstanderne nok om han spiller med Wyke eller Grigg.
Hvorfor ikke bruke de siste to sammen. Grigg blir for puslete aleine mens Wyke ville kunnet rydde plass for ham. Sistnevnte har ikke lykkes enda, men det kommer garantert.

Den nå skadde Maguire gikk en stund tom for ideer, men kom tilbake som en kule før han ble skadet. Han er også en spiller som burde fått mer spilletid av Ross.

Om vi ikke lykkes med opprykk så spørs det hvordan det går med Jack Ross. Han har den desidert dyreste troppen i League 1, men han har altså ikke fått max av spillerne enda.