
Bristol City 2 Sunderland 1 ( 0-1 )
Championship
Ashton Gate
tilskuere 25,915.
mål: Mayenda (31.min.)
Sunderland
Patterson
Hume,O’Nien, Mepham,Hjelde,(Anderson,82.min.)
Neil , Rigg, (Isidor, 61.min.) Le Fee ( Samed 61.min.)
Roberts, (,Bellingham 61.min.)Mayenda, (Browne ,76.min.)Watson
Ubenyttete reserver: Moore,Jones, ,Aleksic
Utgangspunnktet før kampstart er greitt: Våre har ingenting å spille for. Bristol City er på poengjakt for å holde to av trioen Boro,WBA og Coventry unna play-off plass nr. 5 og 6. Fire lag sloss altså om de siste to plassene og der ligger Bristol best an før kampstart.
Kampen startet med at Hume ble utvist etter 7. minutter og det preget banespillet i 1.omgang. Men ikke nok til at våre ikke skapte sjanser. På en av disse scorer vi og leder.
2. omgang ga to mål til hjemmelaget. Den første en perle, den andre en som endret retning. Tapet betyr ikke noe for 11 mot 11 slår vi dette laget lett.
Dette er nok det siste vi ser til Tommy Watson i Sunderland drakt. Helt hjelpeløs og anonym så mye at han burde vært den første spilleren tatt av banen. Lykke til i Brighton.Dette var flaut.
Vi hadde selvsagt håpet på en mere spennende kamp med seier, men likevel er vi enige om at vi (sønn, svigersønn og jeg) hadde en strålende tur til Sunderland og Durham.
Helt siden min norske tante og min engelske onkel i 1964 kjøpte et lite hotell/pensjonat i Sunderland har vi vært Sunderlandfans i familien vår.
Tusen takk for at dere (Stein H. Nes) ordnet gode billetter og ikke minst bra overnatting rett over den flotte stranda mot øst. Mange frokoststeder der nede! Vertinna Helen Hardy som i mange år har drevet Areldee Guest House var veldig hyggelig.
Diverse puber ble besøkt før og etter kampen. Flott stemning på puben ved siden av Stadium of Light. Vi kom tidlig og fikk opplevd god stemning inne – og etterhvert med masse fans utenfor i sola (også servering der).
Det vi ikke hadde fått kjøpt i den første drakt/suvenirsjappa, ble handlet inn på den store butikken ved stadion – så nå er supportere på 6 måneder, 4, 10, 12, 40 og 43 år ekvipert med drakter mm!
Som vanlig var det massivt med fans på kampen (40.000+), selv om det virket som om folk ikke forventet det helt store, og de mente at flere gode spillere ble spart for å være restituert til playoff-kampene.
Etter kampen var vi på Fans* Museum (i en gammel jernbanestasjon?), hvor det var stufullt av fans. Ikke vanskelig å tenke seg stemningen der etter viktige seire!
Vi hadde ikke fått med oss – eller glemt – at det var “international fans* day” med program over flere dager, men vi kom da med på et arrangement med sein quiz på en pub ute i byen. I ettertid ser vi at vi kunne fått med oss mye mere! Men med litt planlegging kan det kanskje passe neste gang…
Dagen etter hadde vi god tid etter utsjekking, så vi gikk ned mot “The Docs”. Litt utenfor alfarvei kom vi over den kjempehyggelige gamle puben “The Welcome Tavern”. En spennende og fortellende vert av gammel los-familie. Historie i veggene og godt øl! Vi kommer tilbake!
Forøvrig vil jeg absolutt anbefale et besøk/en dag i Durham! I motsetning til Sunderland har byen et veldig kompakt og hyggelig sentrum, med elvepark rundt byen, og med den gamle katedralen på en høyde over den slyngende elva. Katedralen var åsted for de to første Harry Potter filmene!
Jeg har i tillegg spesielt gode minner fra byen, hvor jeg som 15 åring i 1964 var gjest hos min onkel og tante, som da drev “The Royal County Hotel Durham” (for en bryggerikjede). Hotellets balkong mot gaten har i mange år vært stedet hvor britiske Labourledere talte til distriktets gruvearbeidere når de strømmet til byen på “The Miners Gala Day”. Jeg stod rett bak da Harold Wilson talte og sa “when we win the election” – og samme høsten vant de og han ble statsminister for første gang. Selv om gruvene er nedlagt, holdes “Miners Gala Day” fortsatt i juli hvert år. De mange gruvesamfunnene i distriktet marsjerer med sine faner og ellers er det mere aktuelle paroler, musikk mm. https://en.wikipedia.org/wiki/Durham_Miners%27_Gala
Ken Loach sin siste film, “The Old Oak”, avslutter med at hovedpersonene går i tog på Miners Gala Day.
Uansett, denne kompakte, grønne studentbyen er absolutt verdt et besøk. Det mente også mine to medbrakte 40-åringer.
Vi gleder oss til nye besøk i Sunderland og Durham – og med enda flere av familiens fans!